Slutten på denne bloggen.

Tre dager på Andøya på NM vinterhelgen har tatt på!

Carreras har gått fra morgen til kveld hver eneste dag. Det ble ikke premie noen av dagene, men søksmessig bekrefter han godt sin 2. AK fra Umbukta forrige helg.

Fredag og Lørdag ble de lengste dagene med tungt føre og lange slipp. Likevel holdt han tappert ut, uten å imponere stort med fart og intensitet. Lørdag kunne han etter mitt syn, dog med et par fuglearbeid med reis, vippet over til å nå en 1. premie.

Søndag var han tydelig sliten og alle Carreras negative sider kom tydelig for dagen: Til tider litt for opptatt av makker, bruker lang tid på rypefot, mangler mye på kontinuitet og reviering i sitt søksopplegg.

Alle dagene har Carreras hatt sjanse på fugl, men på grunn av feil inngang på fuglen endte det hver gang med støkk eller at han ble slått på fugl. I konkurranse er det ensbetydende med tap å bruke lang tid på å forfølge spor og punktmarkere seter.

Som oppsummering av dette "håpløse prosjektet" kan jeg vel si at vi har bestått. Vi lykkes i å få en priemiert jakthund i huset. Likevel vil jeg si at det må skje noen under under jakta for at hunden skal å den grad av jaktlyst, fart og intensitet som er nødvendig for å hevde seg på jaktprøver. Han kommer derfor ikke til å bli stilt noe mer på jaktprøve før han kan klart og stabilt kan vise jaktlyst, fart, intensitet og viltfinnerevne som gjør han verd å konkurrere med de store.

Sølv er nederlag!
Skal man drive med dette og ønske å gjøre det bra må man ha amisjoner! Hvis jeg skal være realistisk i forholdt til Carreras som etterhvert snart er tre år er det liten sannsynlighet for dette. Ser likevel ikke bort fra at han kan bli en god jaktkamerat som det skal skytes mange ryper for. Men, ingen kan komme å si at Carreras ikke til nå harfått sjansen til å vise hva han er god for.

Motivasjonen for å pusse opp kjeller og hunderom med tilknytning til hundegård blir bare sterkere og sterkere.
Så lenge Carreras er husets "kjæledegge" må vi på sikt få en ny hund til Brattbakken 5. Da skal reglene på plass på forhånd: Tilfredstiller ikke hunden nødvendige kvaliteter for jakt, og jaktprøver må vi lete etter mulighetene for omplassering. Å vente et helt hundeliv på å få en god jakt, og jaktprøvehund er for lenge. Det finnes mange der ute som vil ha et koselig og kjærlig Pointer som kan brukes til både trekkhund og korte jaktturer.

Håper ikke det tar for lang tid til neste gang det dukker opp en ny blogg, med nye mål, planer og gjennomføring - på vei mot drømmen om å konkurrere mot de store igjen.


Takk for nå!

Lett trening før avreise i morgen

I dag har Carreras vært med Helle på snørekjøring til Erlingbu.
En lett fin tur som oppladning og vedlikehold frem til "langhelga" på Erlingbu.
I tillegg fikk han være med på leketur til bestemorenga og dra Sara på rattkjelke runtomkring. Når han kom hjem formelig spurtet han til senga og la seg trygt og godt der... Senga er beste plassen på jord!

Har nettopp gått over partilistene på fredag lørdag. Det var en del pointere der jeg vill likt å se litt nærmere på. Desverre var de ikke på mitt parti. - kanskje like greit. Her må det bygges vaskerom i kjeller, drenering må ferdigstilles og hundegård og hunderom må ferdigstilles. Kanskje da??? Men intill da får vi se hva som kan hentes ut av Carreras.

So long!

Stille før årets "happening"

Carreras nyter hundesengen og slapper av. Han er lett å få i hvilemodus. For uten en lett trimtur til Erlingbu med Helle på onsdag skal det fylles opp med motivasjon til å komme seg ut på intens jakt etter rypa. For på fredag starter vi i AK på Andøya i NM-helga. Her blir det prøve tre dager på rad. Derfor kan det være lurt med noen dager i ro i forkant.
Jeg gleder meg til flotte terreng. Som oftes er deet mye mer rype enn på innlandet. Ikke minst er vi der for det sosiale. Vi møtes til boknafisk og jegermiddag. For de som ikke akkurat kjemper om NM titler kan det bli sent om kvelden og harde dager. Men det er litt av sjarmen.
Denne gangen reiser jeg dit etter allerede å ha oppnådd målsetningen for Carreras så jeg har absolutt skuldrene på laveste nivå... Men jeg lover. Vi skal gjøre alt for å gi Carreras maks erfaring og ser på turen som trening mot veien for å bli enda bedre.

(never settle..)

Forøvrig skylder jeg Helle som bidragsyter til Carreras grunndresur og Ko-trener i den senere tid mye av æren for at Carreras er den han er og derfor nå er en jaktpremiert fuglehund. Helle og resten av familen elsker jo Carreras og det var stor jubel her i gården når de fikk bekreftet sin klokkertro på gutten.

Mission accomplished!

"Fra null til hundre på tre måneder", "Et håpløst prosjekt", Blir dette "Heia Tufte" eller Rocky mot sin første tittel?".
Vi satt oss et mål: J. Carreras skulle bli jaktpremiert innen vintersessongen 2010. Vi laget en streng plan, og fulgte den. Underveis har vi hatt fremgang og demotiverende nedturer.
12 januar, i starten på denne bloggen, gav jeg Carreras følgende karakteristikk:
* Carreras har kun ett, 1. fuglearbed i hele sitt liv.
* Han har vært en j... i å interessere seg for rein.
* Han elsker å rulle seg i skit av alle slag og finner han den humane sorten er det glimrende....:-(
* Han er hittil vært veldig ustabil hva angår fart, reviering og jaktlyst.
* I samslipp med andre hunder kan han være serdeles "selskapelig"

I dag den 21.03, på sin første prøvehelg, har han klart det! Carreas nådde målet og ble jaktpremiert med en fin 2 premie AK! Det er ikke utrolig,- men det gir grunn til en erkjennelse: Det er faktisk mulig! Hvis emnet er godt, målet er satt, planen er strukturert og følges. Ja, da kan det som i utgangspunktet virker umulig, gjøres mulig!

Jeg må få sagt at Carreras i løpet av de to sisste dagene gikk fra å gi meg håp om at vi kan klare en premie til å bli en fyr jeg tror jeg kommer til å sette mer og mer pris på. Kanskje kan en rolig og "kul" hund vise seg å bli en større og større overraskelse.

I dag fikk i alle fall et helt parti se hvordan en hund som er kald i hodet trekker an, blir stående, bittelitt usikker men venter på far for så å gå villig og kontrollert frem på ordre i ny stand. Deretter reise fugl meget presis. Helt i ro på oppflukt og skudd.
Den rypa var den eneste den dagen som hadde havnet i sekken. Carreras ble også den eneste premierte hunden i partiet denne dagen.

Når alt dette er sagt i gledesrusen over at vårt mål er nådd er det viktig å pressisere at han, selv om han på en heldig dag muligens kan få en 1. ak enda ikke er moden og klar for å konkurrere. VK krever langt mer kontinuitet og intensietet enn det Carreras legger for dagen. Men det blir stadig bedre - og vi skynder oss langnsomt! PT har Carreas 50% premiering på sine prøvestarter.

Her er kritikkene for helga:

21.3. 2AK
"På noe tungt føre starter Carreras ut i god fart og høy intensitet. Blir noe rettlinjet i sitt søksopplegg. Bedre revigjering ønskelig. Blir senere rettlinjet og noe egenrådig. Jakter videre periodisk meget godt og finnes i stram stilfull stand. Reiser villig og presist ryper. Komplett RIOS. Utreder. 90 min. Tildeles 2. pr AK"
Jaktlyst 4.
Fart 4.
Selvstendighet 6.
Søksbredde 3.
Reviering 5.
Samarbeid 4.
Dommer: Jørn Åselid


20.3
På meget tungt føre og vekslende vind har Carreras jaktet i fine slag uten å lykkes å finne fulg i dag. Merker det tunge føret mot slutten av en lang dag og moderer seg noe. 0.pr ak.
Jaktlyst 3.
Fart 3.
Selvstendighet 6.
Søksbredde 3.
Reviering 3.
Samarbeid 4.
Dommer: Edvar Lillegård

Stillstand

Ubehagelig lenge siden det var noe å fortelle om. Værforhold, reiser og arbeid har i den senere tiden gjort sitt til at Carreras plan har sporet av.
Det var riktignok meningen at Carras skulle få prøve seg på BJFF sin prøve i helgen som var. Den prøven måtte selvfølgelig avlyses på grunn av elendige føreforhold.

Nå er det på tide å komme tilbake på skinner igjen. Vi tar en god tur i skiløypa i morgen kveld og torsdag kveld. Deretter er det duket for Carreras sin første prøvestart på Umbukta. Så er det ikke lenge til årets høydepunkt: NM på Andøya - riktignok i AK..

Blir borte noen dager.

Skal bort til jubileum i familien og jobb i Oslo neste uke.
Det ventes ikke noe nytt før førstkommende torsdag.

Det nærmer seg prøvestart.

I forholdsvis lang tid har det "håpløse prosjektet" med Carreras nå pågått. I dag har Helle vært en tur til Erlingbu med Carreas. Så sant vi har vært hjemme har vi fulgt planen frem mot jaktprøve på Andøya eller senvinteren.
Konklusjonen er så lang:
1. Carreras er lydig.
2. Han er selvstendig,
3. har vist at han kan finne fugl,
4. er en god fuglebehandler,
5. reiser godt i alle situasjoner (så langt),
6. apporterer trygt,
7. er ikke lenger like interessert i reinsdyr,
8. men er fortsatt litt for bedagelig og lat.

Det meste ligger til rette for at han kan premieres. Likevel gjenstår det viktigste for en hund som skal hevde seg i konkurranse. Jaktlyst, jaktlig erfaring og stayeregenskaper. Fra erfaringen med Carreras så langt, er det ikke mye vi kan gjøre mer med fysisk trening. Det siste "kicket" er etter min oppfatning kun mulig å få gjennom å vekke ekte viltbegjær. Til høsten må det med andre ord felle fugl for gutten! Dette er det bare rypebestand og kvotesetting som kan sette grenser for...

"Never settle!"

Også i dag har Carreras fått kjørt seg. På Strømsnes i Valnesfjord! Helle tok han med seg og snørekjørte i nydelig vær og nydelige løyper fra Strømsnes til toppen av et fjell med et, for oss, ukjent navn. Etter sigende jobbet han veldig godt.

Nå ligger han pal og må nærmest trues ut for at han skal gå ut å tisse. Har likevel vanskelig for å tro at han er overtrent.

Han er et uvanlig kapittel i mitt hundehold. Han merkes ikke hjemme. Gidder ikke reise seg når vi kommer ned i gangen til han. Gjemmer hodet sitt under foten hvis du antyder litt fart, lek og morro. Bare for å nevne noe. Men kos, klapp og kjæling tar han gjerne i mot - timesvis...

Hvis han kunne vært en racer i fjellet ville han vært drømmehunden.

"I have a dream"

Nedtur på vekslende tungt føre!

I dag, søndag, bar det ut for å trene i fjellet. Det var vekslende føre med mye løssnø med noe gjennomslag under 30 cm med nysnø. Men absolutt ikke uoverkommelig. Carreas ville ikke trøkke til i dag og gikk og travet foran meg. Noen få utslag med fart og tegn til reviering var det, men ellers var det mye "sulling" og nøsting på fot.

Jeg var skuffet og negative tanker dukket opp. Skulle dette bli fremtiden... Gå i fjellet å la meg irritere? Være sur og lei over en hund som ikke har viljen til å jobbe maksimalt for å finne rypa? Dette var ikke bra for motivasjonen!

Nå skal det litt til for å legge de negative tankene bak oss. Carreras er eneste mulighet som jakthund i fremtiden. Da går det jo ikke an å være negativ.

Stå på Carreras!

Kryss i margen. Carreras er blitt selvstendig!

Tidlig opp lørdag til strålende sol og 12 minus. Fantastisk vintervær! Etter en bedre frokost og kaffe på hytta, samt noen kuler "Spesific" i en halv liter vann til Carreras, bar det av gårde til treningssamling. Vi skulle møte arrangøren BJFF og de andre på Saltdal Turistsenter. Der viste det seg at vi var "litt for mange" hunder, så jeg ble bedt om å avhjelpe som instruktør for en gruppe med fem hunder.

Målet med å være med på denne turen var for å teste om Carreras var blitt selvstendig nok til å kunne delta på en jaktprøve. De først slippene, sammen med tildels unge og lekne makkere gikk strålende! Carreras ble bare irritert og ville ut å jakte! Det var i grunnen mer enn hva jeg hadde håpet. Var sikker på at Carreras ville ta imot innbydelse til å leke med takk, men han jaktet og tok terrenget veldig fint. Dog ikke med den aller største farten og intensieten, men premieringsverdig!

Dette var et langt skritt nærmere målet: Premiert innen 3. måneder!

Slik jeg nå ser det dreier det seg om å melde på prøver og håpe at Carreras snubler over en rype eller to. Så får dagsformen og dommeren avgjøre om det blir premie og hvilken valør det kan bli. Jeg virker kanskje litt i overkant forventningsfull. Det er fordi jeg vet hvor stabil Carreras er i fuglesituasjoner.

Oppsummeringen for dagens tur i fjellet: Bestått

Ferien over!

...Kom hjem på torsdag etter å ha besøkt Hemavann siden søndag. Etter en tung middag med Entrecote syntes jeg Carreras hadde fått nok av slaraffenlivet her hjemme. En tur fra Stille Dal til Kålhuskrysset måtte gjennomføres. Han dro som vanlig godt, men måtte pushes litt ekstra siste fjeredelen av løypa. Vi var tilbake 00:05.
I morgen drar vi til hytta og gjør oss klar til treningsamling.

Vinterferie!

Det har vært stille fra oss noen dager nå. Men Carreras har fått kjørt seg likevel. I går tok han "tremila" fra Maskinisten til Ærlingbu og tilbake med Helle på slep. Han var ikke sliten engang. Som tidligere sagt. -Det skal ikke stå på at han er i dårlig form.
Nå får Carreras noen rolige dager fremover. Helle, Sara og jeg skal til Hemavan på "slimslam"-tur frem til torsdag.

Siden det ikke blir noe å fortelle fra Carreras blir det også stille på Bloggen.

PS: Har meldt på Carreras på Treningssamling. Det føltes riktig for å sjekke og trene på selvstendighet i forhold til makkere. Akkurat nå er samslipp med makker noe av det jeg er mest usikker på.

Sølv og bronsje er nederlag!

I dag har Carreras vært ute med Helle, Lene og Bono. Snørekjørt i to til tre timer på dagtid. Helle veier vel ca 20 kilo mindre enn meg så det er greit det kompenseres med ekstra tid.
Greit at Helle har tid til dette i disse OL-tider. Fikk med oss både 10 km og 15 km langrenn samt utfor. Det ble jo noen medaljer på oss, men vi likte ikke helt at svenskene gjør det bedre enn oss. Historien viser at ingen husker andre og tredjeplasser.
Litt tidlig å skifte motto til "the winner takes it all" for Carreras.

Muldvarpføre!

Vi tok en tur på fjellet i helga, med Helle og Sara. Lørdagen og finværet forsvant i montering av parabol og innstallering av TV. Sivilisasjonen og en verden styrt av media har dermed inntatt den gamle tømmerhytta. Takk og lov at TV-tittinga begrenser seg til tiden det tar til aggregatet er tomt for bensin! Det er noe eget med bare knitring fra peisen og en god bok. Eller å spille ludu og kort med de yngste. TV'n er der men skal aldri bli noe dominerende element i min lille "hule".
Søndag startet med tett snedrev og bunnløst føre. Vi tok en to timers rundtur likevel. Carreras hadde god fart der han hadde feste under potene. Jeg var tidvis imponert over reviering! I skogen og i det tunge føre ble det flere stopp og naturlig nok dårlig fremdrift. Men ikke noe unaturlig. Vi så noen ryper som lettet på langt hold, så noen erfaring i fugl ble det ikke. Men søket kunne idag, i perioder, aspirere til en høy premie!
Hovedsaken er fremgang. Derfor jobber vi videre...

Treningen fortsetter

Sara, familiens yngste har taklet Piaf sin bortgang på en god måte. Hun var med til dyrlegen og opplevde hvordan Piaf sakte og trygt sovnet inn i fanget hennes. Det var en gripende men fin seanse. Vi har selvfølgelig snakket mye om hundelivet og hundedøden både før og etter at vi var hos dyrlegen. Men det er tungt og tårene har presset seg frem mange ganger hos alle, kanskje mest hos undertegnede.

Til tross for noen tunge tanker hos alle i familien går verden videre. Igår og idag har Helle vært på lange turer/snørekjøring i det fantastiske været. Foruten at Carerras på onsdag var i dårlig form viser han fortsatt styrke.

Vi prøver å komme oss opp på fjellet i helga. Da blir det ute hele dagen og OL om kvelden.

Piaf er død.

I dag var dagen da moren til Carreras, Karacanis Piaf forlot oss. Knapt åtte år og dessverre alt for ung. Hun var en fantastisk jakthund, prøvehund og sist men ikke minst en god venn for hele familien.
Hennes grenseløse jaktlyst og råskap som jeger og konkurransehund ble nok hennes skjebne. På mange måter levde hun opp til navnet sitt. Som Edith Piaf levde også Karacanis Piaf et hardt, intenst og relativt kort liv.
Stadig flere og vanskeligere skader førte til større og større utfordringer for Piaf. Den siste skaden ville medført en ny amputasjon av en tå. På grunn av at hun fra før hadde amputert en tå på motsatt side ville en ny amputasjon rett og slett føre til at hun ikke kunne være med på jakt og jaktprøver i fremtiden.
Det ble etter hvert vanskelig å se på hvor lei seg Piaf ble hver gang hun ikke fikk være med på jakt eller trening. Etter vår oppfatning var hun en type hund som ville få begrenset med livskvalitet med bare å være en sofahund. Det er hardt å ta en beslutning om å avslutte et hundeliv og de sterkeste følelsene handler nettopp om dette. Savnet kommer nok senere.

Minnene Piaf har gitt oss som familiemedlem, i jaktglede, jaktprøvemeritter og ikke minst utvikling i dressur vil alltid følge oss. Hun har gitt oss mye erfaring i forholdt til vår oppfatning av en god fuglehund og hvordan vi vil oppleve og tolke våre nye hunder i fremtiden. På mange måter har Piaf vært med på å legge listen meget høyt for hva vi ser etter i fremtidige hunder i vårt eie.
Piaf ble etter hvert en merittert hund. Med enda bedre og strukturert oppfølging i hennes fem første leveår vil jeg anta at hun lett kunne ha markert seg ofte og meget godt på flere høystatusprøver. Med det potenisalet som bor i en hund som Piaf er absolutt Norgesmestertitler innen rekkevidde.
Karacanis Piaf endte opp med: Klubbmester UK, 1x1UK. Finale Forus Open (som beste søker). 3x2 ak, 1x1ak, 1 x 1VK finale, 1 x VK kvalik NM Vinter, Kvalifisert og meget hederlig innsats i NM Vinter Finale. 2009 ble hun kåret til årets fuglehund i Bodø Jeger og Fiskerforening.

Premie: 1UK
Dommer: Hans Jørgen Sjåmo
Starter ut i meget høy fart et vel anlagt søk i utmerket kontakt med fører. Går i alle sine slipp utmerket med maksimal terreng dekning. Senere fast stilfull stand langt ute. Korrigerer seg til ny stand. Reiser noe nølende rypestegg og roer seg på kommando. Fugl letter under utredning og hun roer seg fint på kommando. En tiltalende unghund som i dag gjør seg fortjent til 1 p.r. UK

Premie: 1AK
Dommer: Tore Hjellbakk
Piaf går meget godt i god kontakt og fin aksjon. Utmerket vind og terrengbruk. Fugl letter uten at situasjonen kan bedømmes. Stand. Reiser villig og presist enkeltfugl og er rolig i oppflukt og skudd. Utreder. Senere stand. Fugl letter når fører kommer til og hun er på ny rolig i oppflukt og skudd. Utreder. Markering som løses greit ut. En meget god jakthund som idag får sin velfortjente 1 pr. AK. Apportbevis forelagt.

Takk for alle gode minner og lykke til på ”de evige jaktmarker”

Hilsen
hele familen og Carreras.

Sterkere enn noen sinne!

Carreras nærmer seg fysisk toppform! snørekjøring fra Stille Dal til Kålhuskrysset og tilbake har aldri vært artigere! Carreras legger seg nå ordentlig i selen nesten hele strekningen og jobber utrolig godt. Det er i grunnen interessant å følge med på hvordan han oppfører seg når han blir sliten. Med "batteriene" fullt oppladet er det hundre prosent konsentrasjon om jobben. Begynner det å gå tomt blir det plutselig mange andre ting som opptar interessen hans. Da er det vingling, lukting i kanten og kikking i alle retninger, oftere markeringer osv. Dette er observasjoner som er lett å gjøre med denne type trening og gir et godt bilde på hvordan kondis og styrke åpenbart påvirker hundens konsentrasjon på også på jakt.

Fra nå av er utfordringen som alltid å få tilsvarende mengdetrening i fjellet. Får se om vi lykkes med et par turer i helga. Blir det jobb får jeg ta et par dager fri på mandag og tirsdag.

Føler meg litt mer komfortabel med situasjonen enn for tre fire uker siden... Vi gir oss ikke!

I familiens tegn.

Sololøp er hverken jeg eller Carreras tjent med. Derfor ble det familiehelg denne helgen. Innkjøp av slalomutstyr til den store gullmedaljen på lørdag. -Eller det er vel ikke det det heter lenger. Slalom er avleggs! Nå er det Carving, Twin Tip, Off Piste, Snowboard, Railjumping, Halfpipe. You name it!

Søndag bar det av sted i nyåpnet bakke i Sulis. Nytt skiutstyr til tross... Blandingen mellom grønt jaktantrekk, trendy hjelm og fargerike Carwingski var vel egentlig nok til å forstå at vi egentlig ikke akkurat var født inn i den moterikte verden av hippe alpinspirer og ditto foreldre.

Men vi hadde en hyggelig helg med familien. Vi har tross alt storkost oss, og det er jo egentlig ganske viktig og hjelper på for de gangene det er jakt og hund som fyller agendaen.

Carreras gjeninnfører trengingsprogram igjen på mandag.

En liten tur i skogen.

Tok med meg både Piaf og Carreras på dagens tur. Hadde tenkt litt "intervalltrening" med kun èn hund ute av gangen. Planen var å være litt "Nazi" på dette med at Carreras ikke skulle få anledning til å "sulle" for mye. Det minste tegn til "sulling" - så ble han byttet ut med p
Piaf. -Så fikk han bare gå der i kobbelet og gremmes en stund til jeg slapp han på nytt. Dette gjorde vi noen ganger til vi traff på Arthur Abelsen med "Nobel" og Zæsar. (Nobel er gjenparring av samme kombinasjonen som Piaf.) Deretter ble det bare rusling og bittelitt leketid.

Det blir spennende om det går an trene på fjellet i helga. Lengter etter en skikkelig treningsøkt i fjellet nå...

Tilbake til planen!

Vi forholder oss igjen til planen. Mandag og onsdag snørekjøring. Tirsdag og torsdag løs i marka. Fredag dressur og lørdag, søndag i fjellet.

For å ta en liten oppsummering etter at vi har fulgt treningsplanen i tre uker:

1. Han har blitt sterkere og mer utholdende.
2. Har vist at han kan finne rype.
3. Han er trygg i fuglesituasjonene.

Hva gjenstår så?

Vi må jobbe videre med følgende utfordringer:

1. Fart, reviering og intensitet i fjellet.
2. Selvstendighet i forhold til evt. makkere.
3. Samarbeid.

Fremover vil det i fjellet fokuseres utelukkende på disse tre punktene:

• Carreras skal slippes i intervaller på fjellet og jernevaskes på intensitet. Slapper han av i slipp blir han byttet ut med en annen hund i en periode. -Konsekvent.
• Når/hvis vi oppnår resultater foregående punkt vil neste steg være å slippe han samslipp med makkere som han fra tidligere ikke har noe forhold til. (dvs ikke brødre, mødre etc).

Rester av hare funnet!

Må innrømme at jeg var litt tidlig ute med forrige melding om Carreras harejakt. Hadde litt angst for at det var andre ting han hadde holdt på med.

Ved nærmere ettersyn av dagens avføring er det derimot tydelig: Hår fra "pus" ble identifisert og andre alternativer til byttedyr er dermed utelukket! Det var en liten lettelse. Måtte jeg bare få samme "killerinstinktet" overført på rypene!

Til Heggmoen på "harejakt"

I dag fikk Carreras være med Lene og "Bono" til Heggmoen. Under forutsetning av at han og "Bono" ikke skulle slippes samtidig var det greit. Jeg så derfor for meg at dagens dose med trim var vel i havn. -Og det har det vært til gangs!

Hele Heggmoen er "overbefolket" av hare. Det er spor overalt! - Jeg vet det fordi jeg måtte opp å kikke i sporene til Carreras etter at Lene fortvilet kom tilbake med Carreras full av blod på hele hodet og halsen... Hun trodde han var skadet, men dette var nok sannsynligvis blod fra en hare som nok har måttet bøte med livet i dag.
Hvis det er Carreras som har tatt haren, er det ikke noe å juble over, men heller ikke noe å gjøre noe med. Da har han i alle fall viltbegjær. Dette til tross for at det kan bli slitsomt å konsentrere seg om rypene når det er hare i nærheten. Alle som har vært på Andøya på jaktprøve vet at det er det masse av dem der ute...

Egentlig har jeg min gode venn og jaktkamerat "Ekkan" å takke for dette. Å skadeskyte en hare foran en jagende fuglehund er ikke noe sjakktrekk. Jeg går ut ifra at jeg i alle fall får være med på haremiddagen. -Det er nemlig det beste jeg vet!

Er kreftene og viljen tilbake?

Etter et avbrudd i treningsplanen grunnet en tung søndag etter årsfesten var det ingen bønn! Hverdagen og vår plan mot premiering av Carreras tas opp igjen for fullt.

I kveld tok Carreras og jeg på nytt turen til Erlingbu. -Klokken er 21:00, det er fullmåne -10 grader og ingen andre i løypene. Rett og slett bare herlig å være ute!

Etter at jeg har redusert fòrmengden til Carreras ser han rett og slett tynn ut. -Men han er ivrig! Det er lenge siden jeg har kjent Carreras dra noe så inn i granskauen lenge og seigt! For å være ærlig mener jeg nå at han er både sterkere og raskere enn sin mor Piaf når han trekker. -Kanskje har han rett og slett hatt godt av litt pause i hardtreningen de sisste dagene. Med andre ord: Det er kanskje ikke så dumt å ta seg en skikkelig fest en gang iblant?

Vi får se hva vi gjør til helgen. Tror det bir hytta på nytt. Planlegger også denne gangen å ta med meg Piaf. Det skal bli intervalltrening i fjellet. Det sykiske presset og tilhørende "gearing" ved å gå bak i bånd når andre er ute å avsøker terrenget skal utnyttes til fulle. For øyeblikket er jeg nemlig ikke i tvil om at han har krefter til å "gi jernet" i 60 jaktprøveminutter.... Vi får se om vi får skrudd på noen skruer i hodet også.

På familietur til Erlingbu.

Carreras og Piaf fikk seg en fin tur til Erlingbu i dag. De fikk begge flere turer frem og tilbake i løypene siden Sara (6) både ville snørekjøre og gå selvstendig på sitt nye skiutstyr.
Denne gangen viste det seg at trening tross alt har noe å si. Piaf som har vært lite trent den sisste tiden ble før slapp i trekkselen enn Carreras. - Carreras, til tross for at han ikke legger seg like hardt i selen bestandig, var den som hadde stayeregenskapene på denne turen. Det skulle bare mangle. Han har jo en del trening i kroppen. - Og mer skal det bli! Det ser forresten ut til at han plages mindre med de såre potene sine nå.
Får se hvordan formen er etter fuglehundfesten i BJFF er i morgen. Men ut må vi uansett!

Ingen skam å snu!

Vokner opp kl halv sju og kjenner det er kaldt på soverommet i hytta. Vet at jeg må skifte vinduer og foringer til sommeren. Gradestokken viser -23 grader og det blåser stiv kuling. Det betyr ca -35 effektive grader. Det går opp for meg at det ikke er polarhunder jeg har. - Det er pointere, næremere nakenhund går det vel ikke an å komme. En trøst kan jo være at selv for Settere er slikt vær uegnet for trening i fjellet!
Vi tok det rolig og gikk en kort luftetur. Deretter pakket vi sakene og dro tilbake. Det er nemlig årsfest for fuglehundfolket i Bodø JFF. Får se om vi tar oss en tur i marka i morgen formiddag istedet.

-17 grader og kuling på fjellet

Igår ble det hviledag etter en lang økt på jobb. Tror Carreras hadde godt av det. I alle fall kan det ikke skade å senke skuldrene en dag.

Men nå er vi kommet oss opp på fjellet. Piaf er med denne gangen. Stakkars! Hun har lite glede for tiden, annet enn å få lov til å legge seg i sofaer og senger til husets tenåringer. Det har nok med å gjøre at det er snakket om at hennes jordiske liv snart vil ta slutt. - Det tok ikke lang tid før hun krøp opp i fanget mitt foran peisen her på hytta.. Hun skal få være med ut i morgen. Det blir nok ingen lang tur siden det er meldt stiv kuling og -15 grader. Vi får se...

Til Keiservarden for å møte "Ask"

Den varslede storstormen "ask" ga meg en mulighet til å ta med meg Carreras ut i virkelig ruskevær. Det er greit å benytte mulighetene vi får til å bli herdet i forhold til allslags vær og føre. På veien fikk vi følge av Birger og P. Diamond Girl ("pi") og en unghund (avkomm av "pi") samt kullbror til Carreras "Bono" til Lene og Anders. I lag med andre hunder var det mye "spirit" å spore i Carreras. Han fikk langet ut i god driv i søken etter de andre hundene. Jeg passet på ved et par anledninger å styre han unna "selskapsleken" og lykkes i perioder med det. En harepus kom i "hundre" ut i fra granlunden, så det kan tenkes at hundene har hatt mye morro med den også.

Det var sørpeføre og glatt på veien til Keiservarden. Selv Goretex-sko var gjennombløte etter de første tre hundre meterne. Det ble en fin tur, med frisk luft og god mosjon. - Men han "Ask" så vi lite til. Det var vel nok et mediaskapt fenomen. Det er meldt kaldere og sne igjen fra i morgen men det er vel lite sannsynlig at de har rukket å kjøre løyper til i morgen kveld. Vi får se hva vi gjør da. Planen må følges.... Har forøvrig kuttet ned på formengden og skal skifte til Specific i morgen.

"Never settle!"

Det har kommet snø i Bodømarka og vi jubler! Endelig mulighet for viktig styrketrening. I forkant av varslet storm med 30 i vindstyrke får vi oss en skikkelig snørekjøringstur på over to timer. Carreras trekker jevnt i selen store deler av veien - men ikke det helt store "suget" over innsatsen. Han virker rett og slett litt lat, men jeg nektet å la han være det. Jeg gjorde meg så tung som mulig hele veien.
Interressant å se at på turen utover så hadde han krefter til å spurte foran i nedoverbakkene, mens på hjemturen var det jeg som måtte dra han....

...Dette kan bli vanskelig. Skal prøve å skifte f'òr og gi han en ormekur. Er for tiden opptatt av at han får masse fòr uten hverken å bygge muskler eller legge på seg. - Til tross for forsøk på intensiv trening. Det eneste den store tilgangen på fòr viser seg på er hyppig og mye avføring på våre treningsturer. Det er noe muffins her. Foret jeg gir nå er Labb ekstrem og det jeg vil skifte til er Specific CAD. Samtidig vil jeg redusere ned til ca 1/2 av formengden. Bare for å sjekke endring i form og arbeidslyst ved disse endringene.
Vi følger i alle fall planen - og kommer ikke til å gi oss. "We Never Settle!"

Fantastisk avstandsreis!

Nå har vi omsider kommet ned fra fjellet. Jeg er glad for hva helgen har gitt oss, men samtidig litt betenkt.. Søndagen valgte vi et annet terreng. Det er snedrev og litt mindre trivelig i fjellet, men det er viktig at vi ikke skiller på været. Skal Carreras ha sjanse til å bli god må han få lyst til å jakte uansett forhold.

Carerras er like forsiktig i dag. Han mangler viljen til å sette bakbena under seg å sparke ordentlig ifra. På gjennomslagsføre blir det mest traving, eller skal vi si lunting. Vi har gått en time og jeg lurer på hvorfor han er sånn? Han har jo tidligere vist at han, i alle fall periodevis, har vilje og tæl i frasparkene.

Jeg slår meg til ro med at det må være det ekle føret kombinert med ikke helt restituerte potemateriell. - Da skjer det. Carerras kommer seg ut på en avblåst myr og får fast grunn under føttene. Dette fører til økt fart og intensitet. Det gleder meg og jeg fortsetter fremover med å oppmuntre han. Jeg snur meg et øyeblikk for å sjekke ut marsretningen og stopper for å vente på Carreras - som ikke kommer... Når jeg kikker bak etter han står han som en påle på enden av myra mot noen bjørkekvister!
Jeg blir stående og vurderer om jeg skal ta frem kameraet og ta et bilde. Situasjoen er så perfekt oversiktlig at jeg velger å ikke skusle bort en flott treningsmulighet på tukling med kamera... Jeg beveger meg mot han. Denne gangen sier jeg ingen ting. Det slår meg at situasjonen er ypperlig for å få til en kontrollert avstandsreis.

På 20 meters hold stopper jeg og sier kontant jah! Carreras stuper frem 10 meter mot bjørkekvistene og der "vipper" han opp rypa. "Sitt" og han setter seg kontant! FANTASTISK!!
Etter litt rolig ros ber jeg han utrede med masse oppmuntring. - Ikke for lenge. Det er ikke noen fordel at han henger seg opp i gammel morro.

Resten av turen går jeg og tenker på at moren som har vært i finalen i NM-vinter ALDRI har prestert et fuglearbeid på en så perfekt og spektaktulær måte! Hadde Carreras bare hatt farta og jaktlysta til moren... Hvis vi klarer å få det på plass er mulighetene mange... Forhåpentligvis er det noe vi kan jobbe frem. Men det er grunn til bekymring til tross for dagen oppvisning... Vil Carreas noen gang kunne bli premiert på jaktprøve?

300% mer erfaring på to timer!

I -14 grader og ekkelt skareføre går vi ut med nytt håp om å finne rypene. Carreras er litt mer gira enn forrige helg og det er bra, men det er et stykke igjen til et premieringsverdig søk. Han er snill mot seg selv denne gutten. Vi nyter uansett sol og et fantastisk fjell! Så skjer det. Carreras fester brått stand rett foran meg.... Jeg roser han litt og gir han ordre om å reise. Han reiser som en rakett men ingen ryper å se.. Like etter slår han seg ned i terrenget og fester ny stand. Jeg lar han få litt tid til å finne ut om dette er ekte vare før jeg velger hva jeg skal gjøre. Men carreras blir stående trygt og godt der nede. Jeg bestemmer meg for å støtte han og setter ned en bratt skråning og ender med et brak på trynet ti meter bak carreras som ikke lar seg forstyrre av klovnen bak han. Jeg får omsider stablet meg på bena og skal til å nærme meg carreras da rypa letter 3 meter foran han. Han setter seg kontant på ordre og jeg benytter anledningen til å gi han masse ros! Håper han setter pris på at jeg er kjempeglad.... Vi setter kursen hjemover. Det er tross alt beinkaldt og faren for frostskader på ballene (carreras sine) er overhengende. På veien ned får vi to nye situasjoner, litt upresise, men han beviser igjen hvor kald i hodet han er. Han har enda ikke gjort noe feil og erfaringen er mangedoblet!

På tur i fjæra.

Som en liten avveksling tok vi en tur i Alstadfjæra i dag. Der kunne Karreras springe rundt på bergene og forhåpentligvis herde potene. Vi la inn litt appelltrening bare for å ha noe å gjøre. Måtte faktisk "riste litt" i han da han fikk for seg at han ikke trengte å komme med en gang. Det er en leveregel under trening: Ordrer skal og må adlydes og det minste tegn til unnasluntring blir slått beinhardt ned på. Sånn må det bare være.
I morgen drar vi til fjells igjen. Vi gleder oss - om ikke annet for å sitte foran peisen med en god bok og Jägermeister.....

Gørr kjedelig!

Motivasjonen er på bånn for tiden. -Ferdig på jobb kl 22:30... Vi har en plan vi må følge. Ut i marka uansett hvor sent det er. Egentlig hadde jeg mest lyst til å lage et par ostesmørbrød og sette meg foran tv'n. Men denne planen og denne bloggen hindrer meg fra å jukse.
Men det er livsfarlig der ute. Det er et ishelvete i marka. Det er mørkt og selv den beste hodelykten hindrer ikke at jeg trår feil og ender opp på ryggkulen, heldigvis uten alt for store skader. Carreras tar det piano han også. Det begynner å bli kjedelig og det blir alt for lite variasjon når vi går den samme strekningen hver dag. Det blir å snuse innom alle stedene som var blitt markert dagen før.
- Ikke akkurat den treningen vi håpet på, men vi får tro det er bedre enn å bare lufte utenfor stuedøra.

Det registreres en viss bedring...

Etter å ha våknet opp til tett snedrev og -1 grad kunne det se ut som om treningsforholdene skulle bli bedre. Jeg gledet meg, men nei! -Bodø fornekter seg ikke og slår til med varmegrader og regn utpå ettermiddagen. Det ser ut til at vi må vente enda lenger for å få godt skiføre i marka..

Det blir selvsagt med det vanlige slippet ute i marka i gråvær og sludd. Noe bedre føre for de såre føttene til Carreras var det nok. Jeg så en helt annen vilje til å ta seg noen ordentlige turer utenfor vegen. Tempoet var tydelig bedre og jeg så en glad pointer som tydelig trivdes med å være ute igjen. De ødelagte potene er nok også blitt mye bedre.

Når jeg ser en liten bedring er vi vel egentlig knapt kommet ut av "startgropa" i vårt håpløse prosjekt om å komme fra null til hundre på tre måneder. Håper det snør litt på fjellet - det er nok bare rypene som kan gi oss sårt tiltrengt startgass og høyoktan i motoren til Carerras...

Lufting mer enn trening.

Var ute i dag som planlagt. Det er tragiske forhold for trening! Ikke er det skiføre og ikke er det gangbart i marka. Carerras er noe bedre i føttene og tok seg noen svingomer utenfor skogsbilveien. Men jeg så ikke akkurat noe til "freske fraspark". Ja, ja, - ingenting nytt i positiv forstand enda...

Ut igjen!

Ingen bønn, vi følger planen og går ut i fjellet for å finne rypene. Været er nydelig, men føret er elendig. Fremdrift og intensitet er like dårlig som i går. Potene er nok noe bedre, men Carreras er utrolig forsiktig og tar det veldig med ro. I og med at det går såpass rolig har jeg ingen problemer med å følge med. Jeg gidder ikke bry meg om at intensiteten er dårlig. Det har ingen hensikt å dra igang uten hensyn til føtter og poter. Det blir bare skader av sånt.
I troen på at Carreras vil følge sine evner og sanser lar jeg han ta styringen for retningen. Jeg følger med for å se hvordan han jobber. Han jobber fortsatt mye på fot med nøsting og hever bare en og annen gang hodet for å snuse inn evt. gode lukter av rype. Jeg lar han jobbe ufortrødent og selvstendig og forstyrrer han ikke annet enn at jeg lar han forstå at jeg følger med. På et tidspunkt ser jeg han blir mer intens, halen går raskere og bevegelsen er kjappere. Han trekker opp mot en liten haug i forkant av et skogholdt. Jeg kan ikke observere at han står i det rypesteggen tar til vingende og kakler av gårde. Carreras er fult klar over steggen foran han og selv om den klart er hans fugl lar han seg ikke friste til å løpe etter. Et kjapt "sitt" fra meg og han sitter som en en kjerring på et teselskap og kikker den veien rypa fløy. Når jeg kommer frem roer vi ned et øyeblikk etterfulgt av oppmuntrende ros.
Resten av turen blir etter dette litt mer spennende Carreras jobber litt mer energisk og det er flust med rypespor overalt. Men turen ender uten at vi hverken hører eller ser noe til rypene.

Vi får håpe på bedre føre og bedre lykke neste helg...

Vanskelig treningsøkt i fjellet

I går - fredag kveld, senere enn planlagt, kom vi frem til hytta. Kaldt, men med fyr på ovn, peis og gassovn ble det relativt fort behagelig romtemperatur i den lille hytta. Planlagt økt med apport og dressur ble begrenset til "gå og legg deg!". Carreras viste tydelig at føttene hans ikke var noe særlig å skryte av. Jeg har sjeldent setteen hund som kan synes så synd på deg selv.

I dag bestemte vi oss likevel for å følge planen om trening i fjellet. Det var -12 grader og ekkelt føre med glassskare og gjennomslag. På grunn av de såre tredeputene var sokker nødvendig. Carreras var preget av både potene og det ubehagelige føret så noen fremdrift og reviering å snakke om ble det ikke. Vi observerte masse rypespor så jeg hadde store forhåpninger om at vi ville få sjansen i løpet av dagen. Carreras fikk noen markeringer på vei opp i terrenget uten at han kunne lokalisere noe som helst. Det ble mye snusing på fot, noe jeg ikke er så glad i. Hunden skal ha fremdrift og bruke vind og terrenget rett for å lokalisere evt. ryper. Søking på fot resulterer i 90% av tilfeller bare til støkk. For Carreras sin del håper jeg det var føret og de såre potene som begrenset han til å gå med snuten i bakken.

Etter en rundtur og på vei tilbake ser vi masse ferske rypespor og biotopen for vinterrypene er optimal. Carreras viser sterk interesse for området og nøster på nytt rypefot, så skjer det som vanligvis skjer når hunde ikke makter å slå ut for å ta med seg vinden for bedre å lokalisere fuglen. - Rypene letter 40 meter foran Carerras! 4 ryper letter i to omganger. Carreas ser rypene og er helt rolig på kommando. Pokker! Dette var vår sjanse i dag. Egentlig var det 2 sjanser fordi vi bare gikk 50 meter fra der vi hadde gått tidligere. Alt tydet på at rypene hadde vært der hele tiden.

Ja, ja, Carreras MÅ få flere muligheter til å lykkes! Selv om føret er dårlig i morgen også så følger vi planen og går ut på ny søken og nye muligheter.

Første tilbakeslag!

Carreras kommer tilbake fra Keiservarden med avskallede hovetredeputer på venstre fremlabb og venstre baklabb! Men gudsjelov ingen synlige kuttskader. Tredeputene vil forhåpentligvis leges og herdes raskt. Muligens er ikke dette et resultat av dagens tur men kanskje fra i går. Isete veier etc. kan ha gitt blemmer. Det virker som om huden bare har skallet av som på en gammel vannblemme.... Dette er utvilsomt en svakhet som jeg håper Carreras vil komme styrket ut av. Eller det kan vise seg motsatt.... Tiden vil vise. En ting er sikkert. Carreras sine poter skal få alle muligheter til å herdes i tiden som kommer.
Hvis han halter vil det gi oss store begrensninger for våre planer for helga. :-)

Måten hundens eksteriør takler forskjellige utfordringer på føre, biotop og underlag er uten tvil viktig for hunden bruksegenskaper. Derfor er dette også viktig å få en oversikt over i tiden som kommer.
Det er ikke til å legge skjul på at jeg er en smule skeptisk.....

Carreras skal og må herdes, men vi får ta med oss et lager av potesokker - ....

Hjelpetreneren er ute

Etter en tur til Oslo og retur i dag kunne det vært godt med et par timer i marka. Men i dag hadde Helle lyst til å ta seg en tur. Hun tok med seg Carreras og Piaf til Keiservarden sammen med Lene Hanssen og Bono (Kullbroren til Carreras).

Har registrert at Carreras er tynn til tross for at han får fullenergiforet til Labb. Noe han spiser ned god appetitt. Skal begynne å gi han en liten porsjon på morgenen også. Kanskje han da vil legge på seg litt. Skal følge med på utviklingen. Kan hende jeg skal gå tilbake til Specific CAD igjen? Labb har vært et forsøk. Det er prisgunstig og har scoret godt på tester. Min erfaring med Specific i forhold til andre forvarianter er at Specific er et mye drøyere fòr. Det virker som det tas godt opp i kroppen og at formengden derfor reduseres. Da blir Spec. likevel et billigere fôr.

Det er uansett godt å ha følelsen av at planen for Carreras så langt (på tredje dagen) følges til punkt og prikke. I morgen drar vi på hytta og fjellet. Det er meldt -4 grader og klart vær. Herlig!!!

En skithund på flere områder!

Det har vært mildvær og planlagt snørekjøring er uaktuellt. I stedet ble det luftetur i Bodømarka langs dødelig glatte skogsveier.
Jeg har tidligere omtalt Carreras forkjærlighet for å rulle seg i skit/bæsj. Han har klart å bevise at mange av Bodøs turgåere liker å bruke Bodømarka som avtrede. -Det er en særdeles lite behagelig oppgave å vaske/dusje en illeluktende Pointer for menneskelige ekskrementer. Jeg vet hvordan jeg skal plukke av ham den egenskapen, men hvordan trenger jeg jo ikke utbrodere her.
- Denne gangen var det Carreras egen trang til skiting som kallet på min oppmerksomhet. Det har slått meg at han tidligere har hatt uforholdsmessige mange stopp for hvor han nyttesløst prøver å presse ut skit uten å lykkes. Kanskje dette er en plage han har, som også er med på å begrense hans intensitet i fjellet/marka? Med erfaring fra hans mor som også hadde lignende tendenser tok jeg et fast tak i halen hans med den ene hånda og et fast grep rundt anus med den andre. For deretter å klemme ut masse væske og litt puss!..

Carreras plages av tette analkjertler.....

Etter mitt inngrep, som neppe kan kalles delikat eller behagelig for noen av partene forandret Carreras sin intensitet positivt. Det var tydelig bedre... Dette skal vi følge med på videre...

Håper at det kommer sne snart for det er bare med nød og neppe at jeg ikke brakk ett eller annet på turen i kveld.

Vi har en plan: "Yes We Can!"

"Yes We Can!"
Vi følger President Obamas utsagn. Vi skal gjøre det umulige mulig! Da er vi bare helt nødt til å tenke positivt.

Planen frem til første jaktprøvestart NM-helga på Andøya vil være som følger:

Hovedfokus vil være trening i fjellet for å samle erfaring og å bygge samarbeid. For å få optimale forutsetninger for best mulig trening i fjellet er vi nødt til å bygge maksimal styrke og kondisjon. Derfor denne 7 dagers treningsplanen som vil følges frem til vi ser muligheten for evt. å stille på jaktprøve:

1. Mandag: min. 2 timer snørekjøring (hvis det ikke er snø erstattes dette med to timers tur løs i marka).
2. Tirsdag: 1. time løs i marka
3. Onsdag: 2. timer snørekjøring. (hvis det ikke er snø erstattes dette med to timers tur løs i marka
4. Torsdag: 1.time løs i marka
5. Fredag: Kontaktdressur - apporttrening, sitt på ordre og fløyte.
6. Lørdag: Jakttrening 4-5 timer i fjellet
7. Søndag: Jakttrening 4-5 timer i fjellet.

Det er jaktreningen som her vil legge grunnlaget for progressjon. Er det muligheter for det i en hektisk hverdag kan det bety at vi legger noen flere dager til fjellet. Skulle progressjonen tilsi det vil vi muligens stille på prøve før Andøya.

"Yes We Can!, Yes We Can!, Yes We Can!"

Vårt mål vinteren 2010

Skal det være noe vits å sette i gang dette prosjektet er vi nødt til å ha klare mål. Det finnes for meg bare en måte å måle våre prestasjoner på det er å stille på jaktprøve. Målet er derfor helt klart:





1. Carreras skal være jaktpremiert innen utgangen av vinterjaktprøvesessongen 2010!





Hva må vi gjøre for å få det til? Først en liten oppsummering av styrker og svakheter:


Styrker:

• Hjemmedressuren sitter godt
• Kan apportere
• God kontakt
• Sekunderer
• Ærlig
• Har aldri fått sjansen til å feile

Svakheter:

• Har for lite jakterfaring
• Mangler tilstrekkelig jaktlyst
• Er for ustabil i fjellet
• Liker reinsdyr litt for godt
• Kan henge på makker

Vår plan skal i første omgang ta utgangspunktet i Carreras sine positive egenskaper for å forbedre seg på alle områder som ikke er tilfredstillende.

I hovedsak vil må vi nå fokusere på erfaring, styrke, kondisjon og samarbeid.

Fokus på de gode egenskapene!

I innledningen til denne bloggen fikk du kanskje et intrykk av at det bare var sorgen med J. Carreras. Det er jo ikke helt sant. Carreras er en hund vi har blitt veldig glad i, på mange måter.
Dette er blant annet noe av det jeg skal bygge videre på ved å gi han en gyllen sjanse til å også bli en meget god fuglehund:

• Han har et helt enormt deilig og tillitsfullt vesen.
• Han er en skjeldent "ærlig" og har vært lett å dressere på hjemmebane.
• Han er habil og sikker apportør.
• Han er en sikker sekundant.
• Han har aldri fått sjansen til å "feile" i en kontrollert fuglesituasjon (har har jo bare et registrert fuglearbeid - men det var til gjengjeld perfekt!)

Jeg har et håp om at ekstraordinær fokus på Carreras i fjellet skal få han til å våkne og bli den jakthunden som genene skulle tilsi at han skal være.

I de neste bloggene vil du få informasjon om hvilket treningsopplegg vi skal igjennom. Har på følelse av at dette kan bli en blanding av "Rockys" vei til sin første boksetittel og "heia Tufte!".

Fuglehunden Carreras - fra null til hundre på tre måneder!

Han har rukket å bli to og et halvt år. Det er enda ikke skutt en rype for ham og han har blitt karakterisert at sine nærmeste som et håpløst prosjekt. Dette til tross for at han er sønn av det ypperste i pointerverdenen; Caracanis E. Piaf og Patjanens Baron d' ley, har han ikke vist de takter som jeg er vant til at en unghund skal ha.
Nå er situasjonen den at Carerras sin mor er blitt "uføretrygdet" og ikke lenger egner seg til normal jakt. Dermed er Carreras blitt den som skal bære arven om suksessfulle jaktdager og prøvedager videre. Dette kan i utgangspunktet virke nesten helt umulig:

• Carreras har kun ett, 1. fuglearbed i hele sitt liv.
• Han har vært en j... i å interessere seg for rein.
• Han elsker å rulle seg i skit av alle slag og finner han den humane sorten er det glimrende....:-(
• Han er hittil vært veldig ustabil hva angår fart, reviering og jaktlyst.
• I samslipp med andre hunder kan han være serdeles "selskapelig"

Denne bloggen er ment for å dokumentere mitt "håpløse" prosjekt om å gjøre "gull av gråstein". Er det mulig å gjøre det umulige mulig?
Saken er den at skal jeg ha en jakthund i familien er det mitt eneste håp i nærmeste fremtid. Men som en kjent fotballtrener har sagt det:

"It is hope in a hanging snore"..