På familietur til Erlingbu.

Carreras og Piaf fikk seg en fin tur til Erlingbu i dag. De fikk begge flere turer frem og tilbake i løypene siden Sara (6) både ville snørekjøre og gå selvstendig på sitt nye skiutstyr.
Denne gangen viste det seg at trening tross alt har noe å si. Piaf som har vært lite trent den sisste tiden ble før slapp i trekkselen enn Carreras. - Carreras, til tross for at han ikke legger seg like hardt i selen bestandig, var den som hadde stayeregenskapene på denne turen. Det skulle bare mangle. Han har jo en del trening i kroppen. - Og mer skal det bli! Det ser forresten ut til at han plages mindre med de såre potene sine nå.
Får se hvordan formen er etter fuglehundfesten i BJFF er i morgen. Men ut må vi uansett!

Ingen skam å snu!

Vokner opp kl halv sju og kjenner det er kaldt på soverommet i hytta. Vet at jeg må skifte vinduer og foringer til sommeren. Gradestokken viser -23 grader og det blåser stiv kuling. Det betyr ca -35 effektive grader. Det går opp for meg at det ikke er polarhunder jeg har. - Det er pointere, næremere nakenhund går det vel ikke an å komme. En trøst kan jo være at selv for Settere er slikt vær uegnet for trening i fjellet!
Vi tok det rolig og gikk en kort luftetur. Deretter pakket vi sakene og dro tilbake. Det er nemlig årsfest for fuglehundfolket i Bodø JFF. Får se om vi tar oss en tur i marka i morgen formiddag istedet.

-17 grader og kuling på fjellet

Igår ble det hviledag etter en lang økt på jobb. Tror Carreras hadde godt av det. I alle fall kan det ikke skade å senke skuldrene en dag.

Men nå er vi kommet oss opp på fjellet. Piaf er med denne gangen. Stakkars! Hun har lite glede for tiden, annet enn å få lov til å legge seg i sofaer og senger til husets tenåringer. Det har nok med å gjøre at det er snakket om at hennes jordiske liv snart vil ta slutt. - Det tok ikke lang tid før hun krøp opp i fanget mitt foran peisen her på hytta.. Hun skal få være med ut i morgen. Det blir nok ingen lang tur siden det er meldt stiv kuling og -15 grader. Vi får se...

Til Keiservarden for å møte "Ask"

Den varslede storstormen "ask" ga meg en mulighet til å ta med meg Carreras ut i virkelig ruskevær. Det er greit å benytte mulighetene vi får til å bli herdet i forhold til allslags vær og føre. På veien fikk vi følge av Birger og P. Diamond Girl ("pi") og en unghund (avkomm av "pi") samt kullbror til Carreras "Bono" til Lene og Anders. I lag med andre hunder var det mye "spirit" å spore i Carreras. Han fikk langet ut i god driv i søken etter de andre hundene. Jeg passet på ved et par anledninger å styre han unna "selskapsleken" og lykkes i perioder med det. En harepus kom i "hundre" ut i fra granlunden, så det kan tenkes at hundene har hatt mye morro med den også.

Det var sørpeføre og glatt på veien til Keiservarden. Selv Goretex-sko var gjennombløte etter de første tre hundre meterne. Det ble en fin tur, med frisk luft og god mosjon. - Men han "Ask" så vi lite til. Det var vel nok et mediaskapt fenomen. Det er meldt kaldere og sne igjen fra i morgen men det er vel lite sannsynlig at de har rukket å kjøre løyper til i morgen kveld. Vi får se hva vi gjør da. Planen må følges.... Har forøvrig kuttet ned på formengden og skal skifte til Specific i morgen.

"Never settle!"

Det har kommet snø i Bodømarka og vi jubler! Endelig mulighet for viktig styrketrening. I forkant av varslet storm med 30 i vindstyrke får vi oss en skikkelig snørekjøringstur på over to timer. Carreras trekker jevnt i selen store deler av veien - men ikke det helt store "suget" over innsatsen. Han virker rett og slett litt lat, men jeg nektet å la han være det. Jeg gjorde meg så tung som mulig hele veien.
Interressant å se at på turen utover så hadde han krefter til å spurte foran i nedoverbakkene, mens på hjemturen var det jeg som måtte dra han....

...Dette kan bli vanskelig. Skal prøve å skifte f'òr og gi han en ormekur. Er for tiden opptatt av at han får masse fòr uten hverken å bygge muskler eller legge på seg. - Til tross for forsøk på intensiv trening. Det eneste den store tilgangen på fòr viser seg på er hyppig og mye avføring på våre treningsturer. Det er noe muffins her. Foret jeg gir nå er Labb ekstrem og det jeg vil skifte til er Specific CAD. Samtidig vil jeg redusere ned til ca 1/2 av formengden. Bare for å sjekke endring i form og arbeidslyst ved disse endringene.
Vi følger i alle fall planen - og kommer ikke til å gi oss. "We Never Settle!"

Fantastisk avstandsreis!

Nå har vi omsider kommet ned fra fjellet. Jeg er glad for hva helgen har gitt oss, men samtidig litt betenkt.. Søndagen valgte vi et annet terreng. Det er snedrev og litt mindre trivelig i fjellet, men det er viktig at vi ikke skiller på været. Skal Carreras ha sjanse til å bli god må han få lyst til å jakte uansett forhold.

Carerras er like forsiktig i dag. Han mangler viljen til å sette bakbena under seg å sparke ordentlig ifra. På gjennomslagsføre blir det mest traving, eller skal vi si lunting. Vi har gått en time og jeg lurer på hvorfor han er sånn? Han har jo tidligere vist at han, i alle fall periodevis, har vilje og tæl i frasparkene.

Jeg slår meg til ro med at det må være det ekle føret kombinert med ikke helt restituerte potemateriell. - Da skjer det. Carerras kommer seg ut på en avblåst myr og får fast grunn under føttene. Dette fører til økt fart og intensitet. Det gleder meg og jeg fortsetter fremover med å oppmuntre han. Jeg snur meg et øyeblikk for å sjekke ut marsretningen og stopper for å vente på Carreras - som ikke kommer... Når jeg kikker bak etter han står han som en påle på enden av myra mot noen bjørkekvister!
Jeg blir stående og vurderer om jeg skal ta frem kameraet og ta et bilde. Situasjoen er så perfekt oversiktlig at jeg velger å ikke skusle bort en flott treningsmulighet på tukling med kamera... Jeg beveger meg mot han. Denne gangen sier jeg ingen ting. Det slår meg at situasjonen er ypperlig for å få til en kontrollert avstandsreis.

På 20 meters hold stopper jeg og sier kontant jah! Carreras stuper frem 10 meter mot bjørkekvistene og der "vipper" han opp rypa. "Sitt" og han setter seg kontant! FANTASTISK!!
Etter litt rolig ros ber jeg han utrede med masse oppmuntring. - Ikke for lenge. Det er ikke noen fordel at han henger seg opp i gammel morro.

Resten av turen går jeg og tenker på at moren som har vært i finalen i NM-vinter ALDRI har prestert et fuglearbeid på en så perfekt og spektaktulær måte! Hadde Carreras bare hatt farta og jaktlysta til moren... Hvis vi klarer å få det på plass er mulighetene mange... Forhåpentligvis er det noe vi kan jobbe frem. Men det er grunn til bekymring til tross for dagen oppvisning... Vil Carreas noen gang kunne bli premiert på jaktprøve?

300% mer erfaring på to timer!

I -14 grader og ekkelt skareføre går vi ut med nytt håp om å finne rypene. Carreras er litt mer gira enn forrige helg og det er bra, men det er et stykke igjen til et premieringsverdig søk. Han er snill mot seg selv denne gutten. Vi nyter uansett sol og et fantastisk fjell! Så skjer det. Carreras fester brått stand rett foran meg.... Jeg roser han litt og gir han ordre om å reise. Han reiser som en rakett men ingen ryper å se.. Like etter slår han seg ned i terrenget og fester ny stand. Jeg lar han få litt tid til å finne ut om dette er ekte vare før jeg velger hva jeg skal gjøre. Men carreras blir stående trygt og godt der nede. Jeg bestemmer meg for å støtte han og setter ned en bratt skråning og ender med et brak på trynet ti meter bak carreras som ikke lar seg forstyrre av klovnen bak han. Jeg får omsider stablet meg på bena og skal til å nærme meg carreras da rypa letter 3 meter foran han. Han setter seg kontant på ordre og jeg benytter anledningen til å gi han masse ros! Håper han setter pris på at jeg er kjempeglad.... Vi setter kursen hjemover. Det er tross alt beinkaldt og faren for frostskader på ballene (carreras sine) er overhengende. På veien ned får vi to nye situasjoner, litt upresise, men han beviser igjen hvor kald i hodet han er. Han har enda ikke gjort noe feil og erfaringen er mangedoblet!

På tur i fjæra.

Som en liten avveksling tok vi en tur i Alstadfjæra i dag. Der kunne Karreras springe rundt på bergene og forhåpentligvis herde potene. Vi la inn litt appelltrening bare for å ha noe å gjøre. Måtte faktisk "riste litt" i han da han fikk for seg at han ikke trengte å komme med en gang. Det er en leveregel under trening: Ordrer skal og må adlydes og det minste tegn til unnasluntring blir slått beinhardt ned på. Sånn må det bare være.
I morgen drar vi til fjells igjen. Vi gleder oss - om ikke annet for å sitte foran peisen med en god bok og Jägermeister.....

Gørr kjedelig!

Motivasjonen er på bånn for tiden. -Ferdig på jobb kl 22:30... Vi har en plan vi må følge. Ut i marka uansett hvor sent det er. Egentlig hadde jeg mest lyst til å lage et par ostesmørbrød og sette meg foran tv'n. Men denne planen og denne bloggen hindrer meg fra å jukse.
Men det er livsfarlig der ute. Det er et ishelvete i marka. Det er mørkt og selv den beste hodelykten hindrer ikke at jeg trår feil og ender opp på ryggkulen, heldigvis uten alt for store skader. Carreras tar det piano han også. Det begynner å bli kjedelig og det blir alt for lite variasjon når vi går den samme strekningen hver dag. Det blir å snuse innom alle stedene som var blitt markert dagen før.
- Ikke akkurat den treningen vi håpet på, men vi får tro det er bedre enn å bare lufte utenfor stuedøra.

Det registreres en viss bedring...

Etter å ha våknet opp til tett snedrev og -1 grad kunne det se ut som om treningsforholdene skulle bli bedre. Jeg gledet meg, men nei! -Bodø fornekter seg ikke og slår til med varmegrader og regn utpå ettermiddagen. Det ser ut til at vi må vente enda lenger for å få godt skiføre i marka..

Det blir selvsagt med det vanlige slippet ute i marka i gråvær og sludd. Noe bedre føre for de såre føttene til Carreras var det nok. Jeg så en helt annen vilje til å ta seg noen ordentlige turer utenfor vegen. Tempoet var tydelig bedre og jeg så en glad pointer som tydelig trivdes med å være ute igjen. De ødelagte potene er nok også blitt mye bedre.

Når jeg ser en liten bedring er vi vel egentlig knapt kommet ut av "startgropa" i vårt håpløse prosjekt om å komme fra null til hundre på tre måneder. Håper det snør litt på fjellet - det er nok bare rypene som kan gi oss sårt tiltrengt startgass og høyoktan i motoren til Carerras...

Lufting mer enn trening.

Var ute i dag som planlagt. Det er tragiske forhold for trening! Ikke er det skiføre og ikke er det gangbart i marka. Carerras er noe bedre i føttene og tok seg noen svingomer utenfor skogsbilveien. Men jeg så ikke akkurat noe til "freske fraspark". Ja, ja, - ingenting nytt i positiv forstand enda...

Ut igjen!

Ingen bønn, vi følger planen og går ut i fjellet for å finne rypene. Været er nydelig, men føret er elendig. Fremdrift og intensitet er like dårlig som i går. Potene er nok noe bedre, men Carreras er utrolig forsiktig og tar det veldig med ro. I og med at det går såpass rolig har jeg ingen problemer med å følge med. Jeg gidder ikke bry meg om at intensiteten er dårlig. Det har ingen hensikt å dra igang uten hensyn til føtter og poter. Det blir bare skader av sånt.
I troen på at Carreras vil følge sine evner og sanser lar jeg han ta styringen for retningen. Jeg følger med for å se hvordan han jobber. Han jobber fortsatt mye på fot med nøsting og hever bare en og annen gang hodet for å snuse inn evt. gode lukter av rype. Jeg lar han jobbe ufortrødent og selvstendig og forstyrrer han ikke annet enn at jeg lar han forstå at jeg følger med. På et tidspunkt ser jeg han blir mer intens, halen går raskere og bevegelsen er kjappere. Han trekker opp mot en liten haug i forkant av et skogholdt. Jeg kan ikke observere at han står i det rypesteggen tar til vingende og kakler av gårde. Carreras er fult klar over steggen foran han og selv om den klart er hans fugl lar han seg ikke friste til å løpe etter. Et kjapt "sitt" fra meg og han sitter som en en kjerring på et teselskap og kikker den veien rypa fløy. Når jeg kommer frem roer vi ned et øyeblikk etterfulgt av oppmuntrende ros.
Resten av turen blir etter dette litt mer spennende Carreras jobber litt mer energisk og det er flust med rypespor overalt. Men turen ender uten at vi hverken hører eller ser noe til rypene.

Vi får håpe på bedre føre og bedre lykke neste helg...

Vanskelig treningsøkt i fjellet

I går - fredag kveld, senere enn planlagt, kom vi frem til hytta. Kaldt, men med fyr på ovn, peis og gassovn ble det relativt fort behagelig romtemperatur i den lille hytta. Planlagt økt med apport og dressur ble begrenset til "gå og legg deg!". Carreras viste tydelig at føttene hans ikke var noe særlig å skryte av. Jeg har sjeldent setteen hund som kan synes så synd på deg selv.

I dag bestemte vi oss likevel for å følge planen om trening i fjellet. Det var -12 grader og ekkelt føre med glassskare og gjennomslag. På grunn av de såre tredeputene var sokker nødvendig. Carreras var preget av både potene og det ubehagelige føret så noen fremdrift og reviering å snakke om ble det ikke. Vi observerte masse rypespor så jeg hadde store forhåpninger om at vi ville få sjansen i løpet av dagen. Carreras fikk noen markeringer på vei opp i terrenget uten at han kunne lokalisere noe som helst. Det ble mye snusing på fot, noe jeg ikke er så glad i. Hunden skal ha fremdrift og bruke vind og terrenget rett for å lokalisere evt. ryper. Søking på fot resulterer i 90% av tilfeller bare til støkk. For Carreras sin del håper jeg det var føret og de såre potene som begrenset han til å gå med snuten i bakken.

Etter en rundtur og på vei tilbake ser vi masse ferske rypespor og biotopen for vinterrypene er optimal. Carreras viser sterk interesse for området og nøster på nytt rypefot, så skjer det som vanligvis skjer når hunde ikke makter å slå ut for å ta med seg vinden for bedre å lokalisere fuglen. - Rypene letter 40 meter foran Carerras! 4 ryper letter i to omganger. Carreas ser rypene og er helt rolig på kommando. Pokker! Dette var vår sjanse i dag. Egentlig var det 2 sjanser fordi vi bare gikk 50 meter fra der vi hadde gått tidligere. Alt tydet på at rypene hadde vært der hele tiden.

Ja, ja, Carreras MÅ få flere muligheter til å lykkes! Selv om føret er dårlig i morgen også så følger vi planen og går ut på ny søken og nye muligheter.

Første tilbakeslag!

Carreras kommer tilbake fra Keiservarden med avskallede hovetredeputer på venstre fremlabb og venstre baklabb! Men gudsjelov ingen synlige kuttskader. Tredeputene vil forhåpentligvis leges og herdes raskt. Muligens er ikke dette et resultat av dagens tur men kanskje fra i går. Isete veier etc. kan ha gitt blemmer. Det virker som om huden bare har skallet av som på en gammel vannblemme.... Dette er utvilsomt en svakhet som jeg håper Carreras vil komme styrket ut av. Eller det kan vise seg motsatt.... Tiden vil vise. En ting er sikkert. Carreras sine poter skal få alle muligheter til å herdes i tiden som kommer.
Hvis han halter vil det gi oss store begrensninger for våre planer for helga. :-)

Måten hundens eksteriør takler forskjellige utfordringer på føre, biotop og underlag er uten tvil viktig for hunden bruksegenskaper. Derfor er dette også viktig å få en oversikt over i tiden som kommer.
Det er ikke til å legge skjul på at jeg er en smule skeptisk.....

Carreras skal og må herdes, men vi får ta med oss et lager av potesokker - ....

Hjelpetreneren er ute

Etter en tur til Oslo og retur i dag kunne det vært godt med et par timer i marka. Men i dag hadde Helle lyst til å ta seg en tur. Hun tok med seg Carreras og Piaf til Keiservarden sammen med Lene Hanssen og Bono (Kullbroren til Carreras).

Har registrert at Carreras er tynn til tross for at han får fullenergiforet til Labb. Noe han spiser ned god appetitt. Skal begynne å gi han en liten porsjon på morgenen også. Kanskje han da vil legge på seg litt. Skal følge med på utviklingen. Kan hende jeg skal gå tilbake til Specific CAD igjen? Labb har vært et forsøk. Det er prisgunstig og har scoret godt på tester. Min erfaring med Specific i forhold til andre forvarianter er at Specific er et mye drøyere fòr. Det virker som det tas godt opp i kroppen og at formengden derfor reduseres. Da blir Spec. likevel et billigere fôr.

Det er uansett godt å ha følelsen av at planen for Carreras så langt (på tredje dagen) følges til punkt og prikke. I morgen drar vi på hytta og fjellet. Det er meldt -4 grader og klart vær. Herlig!!!

En skithund på flere områder!

Det har vært mildvær og planlagt snørekjøring er uaktuellt. I stedet ble det luftetur i Bodømarka langs dødelig glatte skogsveier.
Jeg har tidligere omtalt Carreras forkjærlighet for å rulle seg i skit/bæsj. Han har klart å bevise at mange av Bodøs turgåere liker å bruke Bodømarka som avtrede. -Det er en særdeles lite behagelig oppgave å vaske/dusje en illeluktende Pointer for menneskelige ekskrementer. Jeg vet hvordan jeg skal plukke av ham den egenskapen, men hvordan trenger jeg jo ikke utbrodere her.
- Denne gangen var det Carreras egen trang til skiting som kallet på min oppmerksomhet. Det har slått meg at han tidligere har hatt uforholdsmessige mange stopp for hvor han nyttesløst prøver å presse ut skit uten å lykkes. Kanskje dette er en plage han har, som også er med på å begrense hans intensitet i fjellet/marka? Med erfaring fra hans mor som også hadde lignende tendenser tok jeg et fast tak i halen hans med den ene hånda og et fast grep rundt anus med den andre. For deretter å klemme ut masse væske og litt puss!..

Carreras plages av tette analkjertler.....

Etter mitt inngrep, som neppe kan kalles delikat eller behagelig for noen av partene forandret Carreras sin intensitet positivt. Det var tydelig bedre... Dette skal vi følge med på videre...

Håper at det kommer sne snart for det er bare med nød og neppe at jeg ikke brakk ett eller annet på turen i kveld.

Vi har en plan: "Yes We Can!"

"Yes We Can!"
Vi følger President Obamas utsagn. Vi skal gjøre det umulige mulig! Da er vi bare helt nødt til å tenke positivt.

Planen frem til første jaktprøvestart NM-helga på Andøya vil være som følger:

Hovedfokus vil være trening i fjellet for å samle erfaring og å bygge samarbeid. For å få optimale forutsetninger for best mulig trening i fjellet er vi nødt til å bygge maksimal styrke og kondisjon. Derfor denne 7 dagers treningsplanen som vil følges frem til vi ser muligheten for evt. å stille på jaktprøve:

1. Mandag: min. 2 timer snørekjøring (hvis det ikke er snø erstattes dette med to timers tur løs i marka).
2. Tirsdag: 1. time løs i marka
3. Onsdag: 2. timer snørekjøring. (hvis det ikke er snø erstattes dette med to timers tur løs i marka
4. Torsdag: 1.time løs i marka
5. Fredag: Kontaktdressur - apporttrening, sitt på ordre og fløyte.
6. Lørdag: Jakttrening 4-5 timer i fjellet
7. Søndag: Jakttrening 4-5 timer i fjellet.

Det er jaktreningen som her vil legge grunnlaget for progressjon. Er det muligheter for det i en hektisk hverdag kan det bety at vi legger noen flere dager til fjellet. Skulle progressjonen tilsi det vil vi muligens stille på prøve før Andøya.

"Yes We Can!, Yes We Can!, Yes We Can!"

Vårt mål vinteren 2010

Skal det være noe vits å sette i gang dette prosjektet er vi nødt til å ha klare mål. Det finnes for meg bare en måte å måle våre prestasjoner på det er å stille på jaktprøve. Målet er derfor helt klart:





1. Carreras skal være jaktpremiert innen utgangen av vinterjaktprøvesessongen 2010!





Hva må vi gjøre for å få det til? Først en liten oppsummering av styrker og svakheter:


Styrker:

• Hjemmedressuren sitter godt
• Kan apportere
• God kontakt
• Sekunderer
• Ærlig
• Har aldri fått sjansen til å feile

Svakheter:

• Har for lite jakterfaring
• Mangler tilstrekkelig jaktlyst
• Er for ustabil i fjellet
• Liker reinsdyr litt for godt
• Kan henge på makker

Vår plan skal i første omgang ta utgangspunktet i Carreras sine positive egenskaper for å forbedre seg på alle områder som ikke er tilfredstillende.

I hovedsak vil må vi nå fokusere på erfaring, styrke, kondisjon og samarbeid.

Fokus på de gode egenskapene!

I innledningen til denne bloggen fikk du kanskje et intrykk av at det bare var sorgen med J. Carreras. Det er jo ikke helt sant. Carreras er en hund vi har blitt veldig glad i, på mange måter.
Dette er blant annet noe av det jeg skal bygge videre på ved å gi han en gyllen sjanse til å også bli en meget god fuglehund:

• Han har et helt enormt deilig og tillitsfullt vesen.
• Han er en skjeldent "ærlig" og har vært lett å dressere på hjemmebane.
• Han er habil og sikker apportør.
• Han er en sikker sekundant.
• Han har aldri fått sjansen til å "feile" i en kontrollert fuglesituasjon (har har jo bare et registrert fuglearbeid - men det var til gjengjeld perfekt!)

Jeg har et håp om at ekstraordinær fokus på Carreras i fjellet skal få han til å våkne og bli den jakthunden som genene skulle tilsi at han skal være.

I de neste bloggene vil du få informasjon om hvilket treningsopplegg vi skal igjennom. Har på følelse av at dette kan bli en blanding av "Rockys" vei til sin første boksetittel og "heia Tufte!".

Fuglehunden Carreras - fra null til hundre på tre måneder!

Han har rukket å bli to og et halvt år. Det er enda ikke skutt en rype for ham og han har blitt karakterisert at sine nærmeste som et håpløst prosjekt. Dette til tross for at han er sønn av det ypperste i pointerverdenen; Caracanis E. Piaf og Patjanens Baron d' ley, har han ikke vist de takter som jeg er vant til at en unghund skal ha.
Nå er situasjonen den at Carerras sin mor er blitt "uføretrygdet" og ikke lenger egner seg til normal jakt. Dermed er Carreras blitt den som skal bære arven om suksessfulle jaktdager og prøvedager videre. Dette kan i utgangspunktet virke nesten helt umulig:

• Carreras har kun ett, 1. fuglearbed i hele sitt liv.
• Han har vært en j... i å interessere seg for rein.
• Han elsker å rulle seg i skit av alle slag og finner han den humane sorten er det glimrende....:-(
• Han er hittil vært veldig ustabil hva angår fart, reviering og jaktlyst.
• I samslipp med andre hunder kan han være serdeles "selskapelig"

Denne bloggen er ment for å dokumentere mitt "håpløse" prosjekt om å gjøre "gull av gråstein". Er det mulig å gjøre det umulige mulig?
Saken er den at skal jeg ha en jakthund i familien er det mitt eneste håp i nærmeste fremtid. Men som en kjent fotballtrener har sagt det:

"It is hope in a hanging snore"..