300% mer erfaring på to timer!

I -14 grader og ekkelt skareføre går vi ut med nytt håp om å finne rypene. Carreras er litt mer gira enn forrige helg og det er bra, men det er et stykke igjen til et premieringsverdig søk. Han er snill mot seg selv denne gutten. Vi nyter uansett sol og et fantastisk fjell! Så skjer det. Carreras fester brått stand rett foran meg.... Jeg roser han litt og gir han ordre om å reise. Han reiser som en rakett men ingen ryper å se.. Like etter slår han seg ned i terrenget og fester ny stand. Jeg lar han få litt tid til å finne ut om dette er ekte vare før jeg velger hva jeg skal gjøre. Men carreras blir stående trygt og godt der nede. Jeg bestemmer meg for å støtte han og setter ned en bratt skråning og ender med et brak på trynet ti meter bak carreras som ikke lar seg forstyrre av klovnen bak han. Jeg får omsider stablet meg på bena og skal til å nærme meg carreras da rypa letter 3 meter foran han. Han setter seg kontant på ordre og jeg benytter anledningen til å gi han masse ros! Håper han setter pris på at jeg er kjempeglad.... Vi setter kursen hjemover. Det er tross alt beinkaldt og faren for frostskader på ballene (carreras sine) er overhengende. På veien ned får vi to nye situasjoner, litt upresise, men han beviser igjen hvor kald i hodet han er. Han har enda ikke gjort noe feil og erfaringen er mangedoblet!