Fuglehunden Carreras - fra null til hundre på tre måneder!

Han har rukket å bli to og et halvt år. Det er enda ikke skutt en rype for ham og han har blitt karakterisert at sine nærmeste som et håpløst prosjekt. Dette til tross for at han er sønn av det ypperste i pointerverdenen; Caracanis E. Piaf og Patjanens Baron d' ley, har han ikke vist de takter som jeg er vant til at en unghund skal ha.
Nå er situasjonen den at Carerras sin mor er blitt "uføretrygdet" og ikke lenger egner seg til normal jakt. Dermed er Carreras blitt den som skal bære arven om suksessfulle jaktdager og prøvedager videre. Dette kan i utgangspunktet virke nesten helt umulig:

• Carreras har kun ett, 1. fuglearbed i hele sitt liv.
• Han har vært en j... i å interessere seg for rein.
• Han elsker å rulle seg i skit av alle slag og finner han den humane sorten er det glimrende....:-(
• Han er hittil vært veldig ustabil hva angår fart, reviering og jaktlyst.
• I samslipp med andre hunder kan han være serdeles "selskapelig"

Denne bloggen er ment for å dokumentere mitt "håpløse" prosjekt om å gjøre "gull av gråstein". Er det mulig å gjøre det umulige mulig?
Saken er den at skal jeg ha en jakthund i familien er det mitt eneste håp i nærmeste fremtid. Men som en kjent fotballtrener har sagt det:

"It is hope in a hanging snore"..