Vanskelig treningsøkt i fjellet

I går - fredag kveld, senere enn planlagt, kom vi frem til hytta. Kaldt, men med fyr på ovn, peis og gassovn ble det relativt fort behagelig romtemperatur i den lille hytta. Planlagt økt med apport og dressur ble begrenset til "gå og legg deg!". Carreras viste tydelig at føttene hans ikke var noe særlig å skryte av. Jeg har sjeldent setteen hund som kan synes så synd på deg selv.

I dag bestemte vi oss likevel for å følge planen om trening i fjellet. Det var -12 grader og ekkelt føre med glassskare og gjennomslag. På grunn av de såre tredeputene var sokker nødvendig. Carreras var preget av både potene og det ubehagelige føret så noen fremdrift og reviering å snakke om ble det ikke. Vi observerte masse rypespor så jeg hadde store forhåpninger om at vi ville få sjansen i løpet av dagen. Carreras fikk noen markeringer på vei opp i terrenget uten at han kunne lokalisere noe som helst. Det ble mye snusing på fot, noe jeg ikke er så glad i. Hunden skal ha fremdrift og bruke vind og terrenget rett for å lokalisere evt. ryper. Søking på fot resulterer i 90% av tilfeller bare til støkk. For Carreras sin del håper jeg det var føret og de såre potene som begrenset han til å gå med snuten i bakken.

Etter en rundtur og på vei tilbake ser vi masse ferske rypespor og biotopen for vinterrypene er optimal. Carreras viser sterk interesse for området og nøster på nytt rypefot, så skjer det som vanligvis skjer når hunde ikke makter å slå ut for å ta med seg vinden for bedre å lokalisere fuglen. - Rypene letter 40 meter foran Carerras! 4 ryper letter i to omganger. Carreas ser rypene og er helt rolig på kommando. Pokker! Dette var vår sjanse i dag. Egentlig var det 2 sjanser fordi vi bare gikk 50 meter fra der vi hadde gått tidligere. Alt tydet på at rypene hadde vært der hele tiden.

Ja, ja, Carreras MÅ få flere muligheter til å lykkes! Selv om føret er dårlig i morgen også så følger vi planen og går ut på ny søken og nye muligheter.