Nedtur på vekslende tungt føre!

I dag, søndag, bar det ut for å trene i fjellet. Det var vekslende føre med mye løssnø med noe gjennomslag under 30 cm med nysnø. Men absolutt ikke uoverkommelig. Carreas ville ikke trøkke til i dag og gikk og travet foran meg. Noen få utslag med fart og tegn til reviering var det, men ellers var det mye "sulling" og nøsting på fot.

Jeg var skuffet og negative tanker dukket opp. Skulle dette bli fremtiden... Gå i fjellet å la meg irritere? Være sur og lei over en hund som ikke har viljen til å jobbe maksimalt for å finne rypa? Dette var ikke bra for motivasjonen!

Nå skal det litt til for å legge de negative tankene bak oss. Carreras er eneste mulighet som jakthund i fremtiden. Da går det jo ikke an å være negativ.

Stå på Carreras!

Kryss i margen. Carreras er blitt selvstendig!

Tidlig opp lørdag til strålende sol og 12 minus. Fantastisk vintervær! Etter en bedre frokost og kaffe på hytta, samt noen kuler "Spesific" i en halv liter vann til Carreras, bar det av gårde til treningssamling. Vi skulle møte arrangøren BJFF og de andre på Saltdal Turistsenter. Der viste det seg at vi var "litt for mange" hunder, så jeg ble bedt om å avhjelpe som instruktør for en gruppe med fem hunder.

Målet med å være med på denne turen var for å teste om Carreras var blitt selvstendig nok til å kunne delta på en jaktprøve. De først slippene, sammen med tildels unge og lekne makkere gikk strålende! Carreras ble bare irritert og ville ut å jakte! Det var i grunnen mer enn hva jeg hadde håpet. Var sikker på at Carreras ville ta imot innbydelse til å leke med takk, men han jaktet og tok terrenget veldig fint. Dog ikke med den aller største farten og intensieten, men premieringsverdig!

Dette var et langt skritt nærmere målet: Premiert innen 3. måneder!

Slik jeg nå ser det dreier det seg om å melde på prøver og håpe at Carreras snubler over en rype eller to. Så får dagsformen og dommeren avgjøre om det blir premie og hvilken valør det kan bli. Jeg virker kanskje litt i overkant forventningsfull. Det er fordi jeg vet hvor stabil Carreras er i fuglesituasjoner.

Oppsummeringen for dagens tur i fjellet: Bestått

Ferien over!

...Kom hjem på torsdag etter å ha besøkt Hemavann siden søndag. Etter en tung middag med Entrecote syntes jeg Carreras hadde fått nok av slaraffenlivet her hjemme. En tur fra Stille Dal til Kålhuskrysset måtte gjennomføres. Han dro som vanlig godt, men måtte pushes litt ekstra siste fjeredelen av løypa. Vi var tilbake 00:05.
I morgen drar vi til hytta og gjør oss klar til treningsamling.

Vinterferie!

Det har vært stille fra oss noen dager nå. Men Carreras har fått kjørt seg likevel. I går tok han "tremila" fra Maskinisten til Ærlingbu og tilbake med Helle på slep. Han var ikke sliten engang. Som tidligere sagt. -Det skal ikke stå på at han er i dårlig form.
Nå får Carreras noen rolige dager fremover. Helle, Sara og jeg skal til Hemavan på "slimslam"-tur frem til torsdag.

Siden det ikke blir noe å fortelle fra Carreras blir det også stille på Bloggen.

PS: Har meldt på Carreras på Treningssamling. Det føltes riktig for å sjekke og trene på selvstendighet i forhold til makkere. Akkurat nå er samslipp med makker noe av det jeg er mest usikker på.

Sølv og bronsje er nederlag!

I dag har Carreras vært ute med Helle, Lene og Bono. Snørekjørt i to til tre timer på dagtid. Helle veier vel ca 20 kilo mindre enn meg så det er greit det kompenseres med ekstra tid.
Greit at Helle har tid til dette i disse OL-tider. Fikk med oss både 10 km og 15 km langrenn samt utfor. Det ble jo noen medaljer på oss, men vi likte ikke helt at svenskene gjør det bedre enn oss. Historien viser at ingen husker andre og tredjeplasser.
Litt tidlig å skifte motto til "the winner takes it all" for Carreras.

Muldvarpføre!

Vi tok en tur på fjellet i helga, med Helle og Sara. Lørdagen og finværet forsvant i montering av parabol og innstallering av TV. Sivilisasjonen og en verden styrt av media har dermed inntatt den gamle tømmerhytta. Takk og lov at TV-tittinga begrenser seg til tiden det tar til aggregatet er tomt for bensin! Det er noe eget med bare knitring fra peisen og en god bok. Eller å spille ludu og kort med de yngste. TV'n er der men skal aldri bli noe dominerende element i min lille "hule".
Søndag startet med tett snedrev og bunnløst føre. Vi tok en to timers rundtur likevel. Carreras hadde god fart der han hadde feste under potene. Jeg var tidvis imponert over reviering! I skogen og i det tunge føre ble det flere stopp og naturlig nok dårlig fremdrift. Men ikke noe unaturlig. Vi så noen ryper som lettet på langt hold, så noen erfaring i fugl ble det ikke. Men søket kunne idag, i perioder, aspirere til en høy premie!
Hovedsaken er fremgang. Derfor jobber vi videre...

Treningen fortsetter

Sara, familiens yngste har taklet Piaf sin bortgang på en god måte. Hun var med til dyrlegen og opplevde hvordan Piaf sakte og trygt sovnet inn i fanget hennes. Det var en gripende men fin seanse. Vi har selvfølgelig snakket mye om hundelivet og hundedøden både før og etter at vi var hos dyrlegen. Men det er tungt og tårene har presset seg frem mange ganger hos alle, kanskje mest hos undertegnede.

Til tross for noen tunge tanker hos alle i familien går verden videre. Igår og idag har Helle vært på lange turer/snørekjøring i det fantastiske været. Foruten at Carerras på onsdag var i dårlig form viser han fortsatt styrke.

Vi prøver å komme oss opp på fjellet i helga. Da blir det ute hele dagen og OL om kvelden.

Piaf er død.

I dag var dagen da moren til Carreras, Karacanis Piaf forlot oss. Knapt åtte år og dessverre alt for ung. Hun var en fantastisk jakthund, prøvehund og sist men ikke minst en god venn for hele familien.
Hennes grenseløse jaktlyst og råskap som jeger og konkurransehund ble nok hennes skjebne. På mange måter levde hun opp til navnet sitt. Som Edith Piaf levde også Karacanis Piaf et hardt, intenst og relativt kort liv.
Stadig flere og vanskeligere skader førte til større og større utfordringer for Piaf. Den siste skaden ville medført en ny amputasjon av en tå. På grunn av at hun fra før hadde amputert en tå på motsatt side ville en ny amputasjon rett og slett føre til at hun ikke kunne være med på jakt og jaktprøver i fremtiden.
Det ble etter hvert vanskelig å se på hvor lei seg Piaf ble hver gang hun ikke fikk være med på jakt eller trening. Etter vår oppfatning var hun en type hund som ville få begrenset med livskvalitet med bare å være en sofahund. Det er hardt å ta en beslutning om å avslutte et hundeliv og de sterkeste følelsene handler nettopp om dette. Savnet kommer nok senere.

Minnene Piaf har gitt oss som familiemedlem, i jaktglede, jaktprøvemeritter og ikke minst utvikling i dressur vil alltid følge oss. Hun har gitt oss mye erfaring i forholdt til vår oppfatning av en god fuglehund og hvordan vi vil oppleve og tolke våre nye hunder i fremtiden. På mange måter har Piaf vært med på å legge listen meget høyt for hva vi ser etter i fremtidige hunder i vårt eie.
Piaf ble etter hvert en merittert hund. Med enda bedre og strukturert oppfølging i hennes fem første leveår vil jeg anta at hun lett kunne ha markert seg ofte og meget godt på flere høystatusprøver. Med det potenisalet som bor i en hund som Piaf er absolutt Norgesmestertitler innen rekkevidde.
Karacanis Piaf endte opp med: Klubbmester UK, 1x1UK. Finale Forus Open (som beste søker). 3x2 ak, 1x1ak, 1 x 1VK finale, 1 x VK kvalik NM Vinter, Kvalifisert og meget hederlig innsats i NM Vinter Finale. 2009 ble hun kåret til årets fuglehund i Bodø Jeger og Fiskerforening.

Premie: 1UK
Dommer: Hans Jørgen Sjåmo
Starter ut i meget høy fart et vel anlagt søk i utmerket kontakt med fører. Går i alle sine slipp utmerket med maksimal terreng dekning. Senere fast stilfull stand langt ute. Korrigerer seg til ny stand. Reiser noe nølende rypestegg og roer seg på kommando. Fugl letter under utredning og hun roer seg fint på kommando. En tiltalende unghund som i dag gjør seg fortjent til 1 p.r. UK

Premie: 1AK
Dommer: Tore Hjellbakk
Piaf går meget godt i god kontakt og fin aksjon. Utmerket vind og terrengbruk. Fugl letter uten at situasjonen kan bedømmes. Stand. Reiser villig og presist enkeltfugl og er rolig i oppflukt og skudd. Utreder. Senere stand. Fugl letter når fører kommer til og hun er på ny rolig i oppflukt og skudd. Utreder. Markering som løses greit ut. En meget god jakthund som idag får sin velfortjente 1 pr. AK. Apportbevis forelagt.

Takk for alle gode minner og lykke til på ”de evige jaktmarker”

Hilsen
hele familen og Carreras.

Sterkere enn noen sinne!

Carreras nærmer seg fysisk toppform! snørekjøring fra Stille Dal til Kålhuskrysset og tilbake har aldri vært artigere! Carreras legger seg nå ordentlig i selen nesten hele strekningen og jobber utrolig godt. Det er i grunnen interessant å følge med på hvordan han oppfører seg når han blir sliten. Med "batteriene" fullt oppladet er det hundre prosent konsentrasjon om jobben. Begynner det å gå tomt blir det plutselig mange andre ting som opptar interessen hans. Da er det vingling, lukting i kanten og kikking i alle retninger, oftere markeringer osv. Dette er observasjoner som er lett å gjøre med denne type trening og gir et godt bilde på hvordan kondis og styrke åpenbart påvirker hundens konsentrasjon på også på jakt.

Fra nå av er utfordringen som alltid å få tilsvarende mengdetrening i fjellet. Får se om vi lykkes med et par turer i helga. Blir det jobb får jeg ta et par dager fri på mandag og tirsdag.

Føler meg litt mer komfortabel med situasjonen enn for tre fire uker siden... Vi gir oss ikke!

I familiens tegn.

Sololøp er hverken jeg eller Carreras tjent med. Derfor ble det familiehelg denne helgen. Innkjøp av slalomutstyr til den store gullmedaljen på lørdag. -Eller det er vel ikke det det heter lenger. Slalom er avleggs! Nå er det Carving, Twin Tip, Off Piste, Snowboard, Railjumping, Halfpipe. You name it!

Søndag bar det av sted i nyåpnet bakke i Sulis. Nytt skiutstyr til tross... Blandingen mellom grønt jaktantrekk, trendy hjelm og fargerike Carwingski var vel egentlig nok til å forstå at vi egentlig ikke akkurat var født inn i den moterikte verden av hippe alpinspirer og ditto foreldre.

Men vi hadde en hyggelig helg med familien. Vi har tross alt storkost oss, og det er jo egentlig ganske viktig og hjelper på for de gangene det er jakt og hund som fyller agendaen.

Carreras gjeninnfører trengingsprogram igjen på mandag.

En liten tur i skogen.

Tok med meg både Piaf og Carreras på dagens tur. Hadde tenkt litt "intervalltrening" med kun èn hund ute av gangen. Planen var å være litt "Nazi" på dette med at Carreras ikke skulle få anledning til å "sulle" for mye. Det minste tegn til "sulling" - så ble han byttet ut med p
Piaf. -Så fikk han bare gå der i kobbelet og gremmes en stund til jeg slapp han på nytt. Dette gjorde vi noen ganger til vi traff på Arthur Abelsen med "Nobel" og Zæsar. (Nobel er gjenparring av samme kombinasjonen som Piaf.) Deretter ble det bare rusling og bittelitt leketid.

Det blir spennende om det går an trene på fjellet i helga. Lengter etter en skikkelig treningsøkt i fjellet nå...

Tilbake til planen!

Vi forholder oss igjen til planen. Mandag og onsdag snørekjøring. Tirsdag og torsdag løs i marka. Fredag dressur og lørdag, søndag i fjellet.

For å ta en liten oppsummering etter at vi har fulgt treningsplanen i tre uker:

1. Han har blitt sterkere og mer utholdende.
2. Har vist at han kan finne rype.
3. Han er trygg i fuglesituasjonene.

Hva gjenstår så?

Vi må jobbe videre med følgende utfordringer:

1. Fart, reviering og intensitet i fjellet.
2. Selvstendighet i forhold til evt. makkere.
3. Samarbeid.

Fremover vil det i fjellet fokuseres utelukkende på disse tre punktene:

• Carreras skal slippes i intervaller på fjellet og jernevaskes på intensitet. Slapper han av i slipp blir han byttet ut med en annen hund i en periode. -Konsekvent.
• Når/hvis vi oppnår resultater foregående punkt vil neste steg være å slippe han samslipp med makkere som han fra tidligere ikke har noe forhold til. (dvs ikke brødre, mødre etc).

Rester av hare funnet!

Må innrømme at jeg var litt tidlig ute med forrige melding om Carreras harejakt. Hadde litt angst for at det var andre ting han hadde holdt på med.

Ved nærmere ettersyn av dagens avføring er det derimot tydelig: Hår fra "pus" ble identifisert og andre alternativer til byttedyr er dermed utelukket! Det var en liten lettelse. Måtte jeg bare få samme "killerinstinktet" overført på rypene!

Til Heggmoen på "harejakt"

I dag fikk Carreras være med Lene og "Bono" til Heggmoen. Under forutsetning av at han og "Bono" ikke skulle slippes samtidig var det greit. Jeg så derfor for meg at dagens dose med trim var vel i havn. -Og det har det vært til gangs!

Hele Heggmoen er "overbefolket" av hare. Det er spor overalt! - Jeg vet det fordi jeg måtte opp å kikke i sporene til Carreras etter at Lene fortvilet kom tilbake med Carreras full av blod på hele hodet og halsen... Hun trodde han var skadet, men dette var nok sannsynligvis blod fra en hare som nok har måttet bøte med livet i dag.
Hvis det er Carreras som har tatt haren, er det ikke noe å juble over, men heller ikke noe å gjøre noe med. Da har han i alle fall viltbegjær. Dette til tross for at det kan bli slitsomt å konsentrere seg om rypene når det er hare i nærheten. Alle som har vært på Andøya på jaktprøve vet at det er det masse av dem der ute...

Egentlig har jeg min gode venn og jaktkamerat "Ekkan" å takke for dette. Å skadeskyte en hare foran en jagende fuglehund er ikke noe sjakktrekk. Jeg går ut ifra at jeg i alle fall får være med på haremiddagen. -Det er nemlig det beste jeg vet!

Er kreftene og viljen tilbake?

Etter et avbrudd i treningsplanen grunnet en tung søndag etter årsfesten var det ingen bønn! Hverdagen og vår plan mot premiering av Carreras tas opp igjen for fullt.

I kveld tok Carreras og jeg på nytt turen til Erlingbu. -Klokken er 21:00, det er fullmåne -10 grader og ingen andre i løypene. Rett og slett bare herlig å være ute!

Etter at jeg har redusert fòrmengden til Carreras ser han rett og slett tynn ut. -Men han er ivrig! Det er lenge siden jeg har kjent Carreras dra noe så inn i granskauen lenge og seigt! For å være ærlig mener jeg nå at han er både sterkere og raskere enn sin mor Piaf når han trekker. -Kanskje har han rett og slett hatt godt av litt pause i hardtreningen de sisste dagene. Med andre ord: Det er kanskje ikke så dumt å ta seg en skikkelig fest en gang iblant?

Vi får se hva vi gjør til helgen. Tror det bir hytta på nytt. Planlegger også denne gangen å ta med meg Piaf. Det skal bli intervalltrening i fjellet. Det sykiske presset og tilhørende "gearing" ved å gå bak i bånd når andre er ute å avsøker terrenget skal utnyttes til fulle. For øyeblikket er jeg nemlig ikke i tvil om at han har krefter til å "gi jernet" i 60 jaktprøveminutter.... Vi får se om vi får skrudd på noen skruer i hodet også.